Skal vi kaller Gud ved navnet sitt?

Ifølge et ordtak av Kong Salomo: ”Et godt navn er mer verd enn stor rikdom”. Et navn i dagene av bibelen betyr ikke bare et ord som noen eller noe kalles ved”. Det betyr mye mer en det. Men det er minst at som noen eller noe kalles med.
Pedersen i hans Bibel Håndbok sier oss på mening av ordet navn: ”I bibelen er n. aldri en tom lyd, heller ikke bare et middel til å identifisere et menneske. I navnet blir personsvesen uttrykt.” Denne ide er veldig viktig for oss å skjønne. Vi som kristne må høre hva bibelen sier oss ikke bare om hva navnet betyr men hva skikk bibelske forbilde hadde i forbindelse med hvordan vi er å kaller vår Gud og hva han heter.

På den ene siden det er de at tror at Gud har et navn og skulle være kallet ved det. Bibelen er nesten helt sikkert hva Gud heter. Åpenbaringen av navnets fullstendigheten gav Gud til Moses profeten. Det står skrevet at Gud sier Jahuah deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks, Gud, og Jacobs har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til slekt”. Så ser vi at vår Gud har et navn. Egentlig navnet er bare Jahuah og resten er en beskrivelse av hans forhold til Israel og deres forfedre.

Dette navnet brukte Moses når han snakket ved Farao. Senere Jahuah sier Farao ”Men derfor reiste jeg deg opp, at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden”. Vi ser da at Jahuah Gud’s navn skal varer til evig tid and skulle være passert fra slekt til slekt for eksempel fra far til sønn. Vi også ser at Guds hjerte er å ha navnet sitt kunngjort over hele jorden.
Etter Moses vi ser at profetene, prestene og kongenes av Israel begynte å bruke navnet Jahuah daglig..